Fagbrev barne og ungdomsarbeider en komplett guide for voksne

Å ta fagbrev barne og ungdomsarbeider gir formell kompetanse til å jobbe med barn og unge i barnehage, skole, SFO/AKS, fritidsklubb og ulike omsorgstiltak. Mange voksne har allerede flere års erfaring i slike miljøer, men mangler papirer. Fagbrev gir trygghet i jobbhverdagen, flere muligheter på arbeidsmarkedet og ofte høyere lønn.

En barne- og ungdomsarbeider har ansvar for å støtte barns og unges utvikling, lek, læring og mestring. Faget kombinerer pedagogikk, kommunikasjon og omsorgsarbeid. For voksne som ønsker formell utdanning ved siden av jobb, finnes det fleksible opplæringsløp som kombinerer nettressurser, digital undervisning og eksamensforberedende kurs.

Nedenfor får du en oversikt over hva fagbrevet innebærer, hvordan utdanningen er bygget opp, og hvilke veier som finnes frem til fagprøven enten du er praksiskandidat eller ønsker å følge skolemodellen.

Hva gjør en barne- og ungdomsarbeider, og hvorfor fagbrev er viktig

En barne- og ungdomsarbeider arbeider tett med barn og unge i ulike aldre. Mange jobber i barnehage, andre i skole eller SFO, mens noen arbeider i avlastningstjenester, barneboliger eller fritidsklubber. Felles for alle stillingene er et ansvar for trygghet, omsorg og utvikling.

Kjerneoppgaver kan for eksempel være:
– å legge til rette for lek, læring og aktiviteter som gir mestring
– å støtte barn og unge i sosialt samspill
– å samarbeide med pedagoger, lærere og foreldre
– å observere og følge opp barn som trenger ekstra støtte
– å bidra til et inkluderende og trygt miljø

Arbeidet handler både om relasjoner og faglig forståelse. En barne- og ungdomsarbeider trenger kunnskap om barns utvikling, kommunikasjon, grensesetting, omsorg og læringsmiljøer. Derfor spiller fagbrev en viktig rolle.

Med fagbrev får arbeidstakeren:
– dokumentert kompetanse og tydelig yrkestittel
– bedre utgangspunkt i lønnsforhandlinger
– større mulighet for faste stillinger og mer ansvar
– en fordel ved søknad til nye jobber eller videre studier

Mange kommuner og private barnehager prioriterer ansatte med fagbrev når de ansetter. Fagbrevet viser at man både har praktisk erfaring og teoretisk forståelse for faget.

Veier til fagbrev: praksiskandidat eller skolemodell

Voksne som ønsker fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, kan gå to hovedveier: praksiskandidatordningen eller skolemodellen. Valg av vei avhenger ofte av hvor mye erfaring man har fra før, og om man allerede har fullført videregående skole.

Praksiskandidatordningen passer for dem som:
– har minst fem års relevant og dokumenterbar praksis fra arbeid med barn og unge
– jobber eller har jobbet i barnehage, skole, SFO, fritidsklubb eller lignende
– ønsker å ta fagbrev uten å være lærling

For praksiskandidater består fagprøven av:
1. en teoretisk eksamen (skriftlig) i fagområdet
2. en praktisk fagprøve i en godkjent virksomhet

Den teoretiske delen kan gjennomføres uten dokumentert praksis. For å gå opp til den praktiske fagprøven må kandidaten derimot dokumentere fem års godkjent praksis. Fylkeskommunen vurderer om praksisen er relevant.

Skolemodellen passer for dem som:
– mangler lang arbeidserfaring i faget
– ønsker et mer tradisjonelt utdanningsløp
– gjerne vil kombinere teori med læretid som lærling

I denne modellen tar man først de teoretiske fagene (VG1 helse- og oppvekstfag og VG2 barne- og ungdomsarbeiderfag), ofte som privatist. Deretter kan man søke lærlingplass i to år. Som lærling avlegger man både skriftlige eksamener i programfagene og den avsluttende fagprøven.

Uansett vei krever fagbrev en teoretisk eksamen. Derfor velger mange voksne et strukturert kursopplegg som dekker alle kompetansemål for VG1 og VG2, og som forbereder godt til både eksamen og fagprøve.

Hva man lærer i barne- og ungdomsarbeiderfaget og hvordan undervisningen kan legges opp

Teori til fagbrev for barne- og ungdomsarbeider bygger vanligvis på programfagene fra:
– helse- og oppvekstfag VG1
– barne- og ungdomsarbeiderfag VG2

På VG1-nivå er typiske tema:
– helsefremmende arbeid: kosthold, aktivitet, hygiene, forebygging
– kommunikasjon og samhandling: relasjoner, etikk, samarbeid med barn, unge og foreldre
– yrkesliv i helse- og oppvekstfag: lovverk, taushetsplikt, profesjonell rolle

På VG2-nivå går man dypere inn i:
– pedagogisk arbeid: barns utvikling, lek, læring, planlegging og gjennomføring av aktiviteter
– kommunikasjon og samhandling i oppvekstmiljøer
– yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfaget: ansvar, rutiner, tverrfaglig samarbeid

Mange voksne tar teorien som et deltidsløp over to semester. Et typisk opplegg kan bestå av:
– fast, ukentlig undervisning på ettermiddag eller kveld, ofte digitalt klasserom
– tilgang til nettressurser, fagfilmer og oppgaver som kan brukes når det passer
– eksamensforberedende undervisning med fokus på tidligere eksamensoppgaver
– veiledning i studieteknikk for voksne som ikke har lest til eksamen på mange år

Denne kombinasjonen gir fleksibilitet for dem som jobber fullt, har familie eller turnus, men likevel vil satse på fagbrev. Mange opplever at digitalt klasserom gir tydelig struktur, samtidig som alt kan følges hjemmefra.

Siden utdanningen er godkjent for lån og stipend i Lånekassen hos enkelte tilbydere, er økonomi ofte håndterbart, særlig når kursavgiften kan deles opp. Noen fagforeninger tilbyr også stipend som kan dekke hele eller deler av kostnaden.

Avslutningsvis er fagbrev som barne- og ungdomsarbeider en investering både for samfunnet og den enkelte. Barn og unge møter voksne som har faglig tyngde, trygghet og et bevisst forhold til egen rolle. Samtidig får den som tar fagbrevet en mer forutsigbar arbeidshverdag, større muligheter og en tydelig profesjonell identitet.

For voksne som ønsker en fleksibel, strukturert og eksamensrettet vei mot fagbrev innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, kan det være lurt å se nærmere på tilbudene fra Kompetansesenter og bedriftshjelp eller domenet kompetansesenter-bedriftshjelp.com.